Lekestua, en superhistorie!
Tekst: Vigdis Larsen
Da jeg, Vigdis, fikk mitt første barn i desember 1988 var det startet en lekestue i kjelleren på Rønvik interimskirke. (Nå Bodø Frikirke). Hver onsdag fra 10.30 til 13.00 gikk vi dit og nøt omsorgen fra de modne damene som arrangerte. Her fikk vi gode råd om barneoppdragelse, vi fikk snakket med andre voksne og ungene fikk leke sammen, synge og lage noe de kunne ta med seg hjem. Vi hadde med matpakke og så fikk vi kaffe og te. Nå har årene gått og jeg vil gjerne gjøre mitt til for at historien om dette flotte tiltaket ikke blir glemt.
Redaktøren av Kirkespeilet og jeg inviterer oss derfor på besøk til Bodil Storjord (92) og Marit Elvik (87) for å høre hvordan det hele startet. 16. november 1988 var starten og det var Sissel Golding, Brit Rykkje og Hjørdis Arntzen som var initiativtakere. Bodil og Marit kom til litt etterpå. De hadde hatt 4 barn hver hjemme og var utdannet sykepleier og barnepleier og hadde derfor stor erfaring. Vi spør allikevel hva som gjorde at de hadde slik et syn for barna og for de hjemmeværende?
Bodil tror det er fordi hun hadde jobbet et år i barnehage og hadde en flink lærer på husmorskolen som lærte henne å se barnet som et barn og ikke som en som venter på å bli voksen.
Lekestua hadde samlingsstund med sanger med bevegelser, det var alltid en formingsaktivitet hvor barna fikk noe med seg hjem, de ble lest for i to grupper, små og store, og så var det også fri lek. Alle betalte kr 10 for kaffen.
Helene Selstad Hansen kom med etter at ho ble pensjonert som lærer og hadde stor betydning for utviklingen av Lekestua. Torolv Brennsund var vaktmester på menighetshuset og sørget for at det ikke var vått i gangene og at bord og stoler var satt fram. Etterpå vasket han lokalet.
Dette var ei tid da ungene startet på skolen da de var 7 år og det var få plasser i barnehage for de under 3 år. Det var derfor mange babyer og mange aktive smårollinger. Vi leser i oversikten at det var ca 50 personer der hver gang og da var halvparten barn. Sesongen var fra september til mai. Bodil sier at ho var ganske sliten etter de dagene og hadde ingen forslag til middag da ho kom hjem.
Etter 9 år i kjelleren (1997) flyttet de over i den nye Rønvik kirke hvor det ble større plass og bedre kjøkken. Lekestua fortsatte i samme stil men byttet dag til tirsdag. Nå hadde 6 åringene blitt førsteklassinger og barnehagedekningen var mye bedre. Det kom likevel mye folk og de kom fra hele Bodø by. Mange frivillige har vært med og gjort en stor jobb; Vi nevner Aud Pedersen Laila Andersen, Turid Høyersten Holm , Kjellrunn Arnøy ,Ruth Tverbakk og Anna Karin Steiro. Spesielt vil vi nevne Marit Elvik som var med fra starten og holdt på i 20 år.
Etter ytterligere 9 år ble lekestua til Åpen barnehage (2006). Da ble det først 2 dager åpent tirsdager og torsdager, videre 4 dager åpningstid og tilbake til to dager da det kom mindre besøk. I 2013 på våren måtte barnehagen stenge siden det ikke kom noen på besøk. Det skyldtes nok at kommunen hadde barnehageplass til alle, permisjonen var forlenget og kommunen hadde åpnet flere åpne barnehager i tilknytning til helsestasjonene.
Vi er imponert over innsatsen de aktive damene la ned i dette arbeidet. Et stort antall voksne og barn har vært innom lekestua og på den måten blitt kjent med kirka sitt arbeid for familier med småbarn. Kanskje kan vi se på lekestua som den første spire til trosopplæring - og med et klart diakonalt perspektiv Dette var et viktig menighetsarbeid, som har hatt stor betydning for mange. Kanskje er det noen lesere, som har vært på lekestua, enten som foresatt eller som barn?